36
Personer smittet med Covid-19 på Fosen

Skrevet av Svein Otto Nilsen

Tyskertøs var, og er delvis fortsatt i dag, et nedsettende begrep på de norske jentene og kvinnene som under krigen hadde forhold til tyske menn.
Begrepet spilte både på at de som regel unge kvinnene hadde «innlatt seg» med okkupanten og at de ble beskyldt for å ha vært lette på tråden.
I nyere tid benyttes gjerne det mer verdinøytrale «tyskerjenter» om de tyske soldatenes norske kjærester under krigsårene, men fremdeles er ordet tyskertøs dessverre mye brukt.
Det er Språkrådets oppgave å fastsette skrivemåten av alle slags ord i norsk, og å opplyse om bruken av dem.
Språkrådet kan ikke bestemme om folk skal bruke «pene» eller «stygge» ord, men de kan sette ned foten for ord som rett og slett er sårende for mange mennesker.
Det er et faktum at ordet neger tidligere ble brukt nøytralt i norsk, både av folk flest og ikke minst av dem som var særlig opptatt av like borgerretter for alle. Dette var vanlig i alle fall til uti syttiåra, så mange er oppvokst med en slik språkbruk.

Det er nok urealistisk å vente at alle eldre mennesker skal skjønne hvor betent ordet er blitt.
Det å gå hardt på den eldste generasjonen for en ordbruk som ikke er vondt ment, kan skape motsetninger i stedet for å dempe dem.
På den andre sida er stadig flere klar over hvor problematisk ordet er, kanskje gjelder det de fleste unge og middelaldrende mennesker.
Mange av dem opplever selv ordet som krenkende fordi det er blitt brukt så ofte med negativ klang av rasister og andre mindre velmenende personer. Å bruke ordet når man er klar over denne situasjonen, er ikke særlig god folkeskikk.

Min bønn til Språkrådet er å se på ordet «tyskertøs» og muligheten til å advare mot å bruke dette i tale.

Svein Otto Nilsen
Fylkestingsrepresentant for Pensjonistpartiet i Trøndelag

Kommentèr

Kommentarer

Comments are closed.