Hjertevarm klaustrofobi

Foto: United International Pictures.

Anmeldelse: Room

Room har fantastiske skuespillere og en spennede kinematografi. Den kommer til å få deg til å føle.

Room er enda en fantastisk film vi i Norge får alt for seint, men siden Oscar-sesongen har ankommet får vi enda en av filmene som er nominert. Regissør, Lenny Abrahamsen gjør en ypperlig jobb med å blande sammen alvor og humor i filmen. Den har sine intime øyeblikk og får oss i publikum til å føle som vi er der sammen med karakterene.

I Room møter vi Joy og sønnen hennes Jack. Joy har vært låst inne i et rom i syv år, i løpet av den tiden har hun fått en sønn, Jack. Vi får se deres dagligliv i dette rommet, og det nære forholdet disse to har med hverandre.

Brie Larson gjør i denne filmen en fantastisk rolle som en halvveis ødelagt mor og menneske, på grunn av det hun har opplevd i dette rommet. Hun får oss virkelig til å bry oss om hva som kan komme til å hende med henne.

Den største overraskelsen i filmen er Jacob Tremblay som spiller sønnen til Joy. Han må nok være en av de beste barneskuespillerne nå til dags og har virkelig en lys karriere foran seg. Han spiller en femåring som aldri har opplevd noe annet enn dette rommet, han får oss til å bry oss og gir oss litt mer sympati for moren som ikke kan si hvor de faktisk er før han er gammel nok til å forstå. Hovedrollene er godt bygd opp og du bryr deg virkelig om dem, de andre karakterene i filmen er ikke like sterke som disse to, men de har alle en nøkkelrolle i filmen.

Gjør som stadig flere: Følg Fosenavisa på Facebook

Kinematografien til filmen er med å bygge opp en følelse av klaustrofobi, det er nære utsnitt, både av mennesker og objekter i filmen, det får alt til å virke så smått. Dette endrer seg iløpet av filmen, og blir sakte men sikkert til mer, altså med flere store utsnitt som viser mer av det som skjer. Dette styrker bare følelsen filmen gir.

Room er rett og slett en hjertevarm og klaustrofobisk film om forholdet mellom en mor og hennes sønn. Jeg anbefaler på det sterkeste at du drar og ser denne filmen, enten det er i kinosalen, eller i stua di.

Anmeldelsen er skrevet av Trine Mogaard, for Dusken.no. 

Del videre med venner på sosiale medier:

Kommentèr

Kommentarer