Grytidlig mandag 21. januar passerer månen inn i skyggen fra jorda, og resultatet er en total måneformørkelse som kan ses i sin helhet fra hele Norge.

Det er Himmelkalenderen.com som skriver om begivenheten.

Det blir lenge til neste gang, så benytt sjansen om du kan. Eneste forbehold er været, sier astronom Jan-Erik Ovaldsen, som driver nettstedet Himmelkalenderen.com

En måneformørkelse oppstår når Sola, Jorda og Månen er på linje i verdensrommet og Månen ligger helt eller delvis i skyggen fra Jorda. Hvis hele Månen befinner seg i helskyggen (også kalt umbraen), får vi en total måneformørkelse. I tilfellene der helskyggen bare dekker en del av Månen, er formørkelsen delvis/partiell. Hvis Månen utelukkende passerer gjennom Jordas halvskygge (penumbra), får vi en såkalt penumbral formørkelse.

Gjør som snart 9000 andre: Følg Fosenavisa på Facebook

Under en total formørkelse blir ikke månen kullsvart, men får i stedet en svak, rødlig glød. Hva som gir den blodrøde fargen, forklarer Ovaldsen slik:

– Under den totale formørkelsen står sola, jorda og månen på linje. Når sollyset passerer gjennom jordatmosfæren, spres den kortbølgede, blå delen av sollyset mer enn det langbølgede, røde lyset, som medfører at det er mer rødt lys igjen i skyggen bak jorda, forteller Jan-Erik Ovaldsen

Klokkeslettene er oppgitt i norsk normaltid og gjelder for hele landet og verden for øvrig. Dataene er hentet fra den astronomiske håndboka Himmelkalenderen.

Som figuren ovenfor viser, vil Månen passere gjennom øvre del av Jordas helskygge. Den øvre delen av måneskiven vil under totaliteten derfor være noe lysere enn nedre del, som vil ligge lenger inn i helskyggen.

Mot slutten av formørkelsen står Månen stadig lavere på himmelen i vest/nordvest, så det anbefales å ha kurant sikt i denne retningen om du ønsker å få med deg hele den avsluttende delvise fasen.

«Supermåneformørkelse»

Månens bane rundt Jorda er en smule avlang. Det gjør at Månens avstand og dermed også dens tilsynelatende størrelse på himmelen vil variere. Begrepet «supermåne» brukes om de tilfeller der Månen viser full fase samtidig som den befinner seg i banepunktet nærmest Jorda. Da framstår måneskiven litt større enn ellers, med en diameter opptil 7 % større enn gjennomsnittet.

«Supermåne» er ikke et astronomisk begrep. Fenomenet er heller ikke sjeldent, selv om enkelte hevder det motsatte. Neste gang Månen er «superstor» er 21. januar 2019, og siden det tilfeldigvis også er måneformørkelse da, kan vi vel kalle begivenheten for en supermåneformørkelse.

Lyssterkt planetpar på morgenhimmelen

Mens måneformørkelsen er inne i sine siste faser på vesthimmelen dukker to lyssterke planeter opp lavt i sørøst. Venus, den klareste, står opp først, deretter Jupiter. De holder til meget lavt på himmelen og er ikke synlige fra Nord-Norge.

Sørøsthimmelen før soloppgang sett fra Sør-Norge kl 07:30 samme morgen som måneformørkelsen. Figur: himmelkalenderen.com og Stellarium

Venus er en glohet steinklode som kretser i bane like innenfor jordbanen. Planeten er innhyllet i et tykt, permanent skylag, og det eneste man kan observere i et amatørteleskop er dens fase. Jupiter er en svær gassplanet i det ytre solsystem. Den har komplekse mønstre i atmosfæren og minst 79 måner, hvorav fire (De galileiske måner) kan sees i en vanlig prismekikkert.

Del videre med venner:

Kommentèr

Kommentarer

Comments are closed.